Fakta om stressinkontinens og hvordan få kontroll på blæra

Er du en av dem som lekker urin når du nyser, ler eller trener? Da er stressinkontinens mest sannsynlig årsaken.  Urinlekkasje, som er et vanlig symptom på inkontinens, kan ha betydelige konsekvenser for livskvaliteten. I dette blogginnlegget vil vi se på utfordringene knyttet til stressinkontinens, behandlingsalternativer og hvordan metoder som hypopressiv trening, knipeøvelser og bekkenbunnsøvelser kan være til hjelp.

Hva er inkontinens?

Inkontinens er manglende evne til å holde på urin og/eller avføring. Det finnes flere former for inkontinens. De vanligste er urinlekkasje i forbindelse med fysisk aktivitet, hoste eller latter (stressinkontinens) og ufrivillig vannlating i forbindelse med plutselig sterk tissetrang (også kalt urgeinkontinens). I noen tilfeller resulterer inkontinens i at blæren tømmes helt for urin, men i de fleste av tilfellene er det snakk om stressinkontinens / anstrengelseslekkasje.

Stressinkontinens

Stressinkontinens er som nevnt den vanligste formen for urininkontinens og det er den vi har fokus på i dette blogginnlegget. Den oppstår når musklene, som skal holde åpningen i blæren lukket, er svekket. Blæren tåler ikke ekstra press, som for eksempel et nys, uten at urin lekker ut. Stressinkontinens kan oppstå etter fødsel, i overgangsalder, ved forstoppelse, trening med vekter eller andre anstrengende aktiviteter som legger press på bekkenet. Symptomene på stressinkontinens er at du lekker urin når det er ekstra press på blæren og musklene rundt. Dette skjer vanligvis når du hoster, nyser, ler, mosjonerer eller løfter ting. Urinlekkasjen trenger ikke å være stor, men den skjer raskt. Faktorer som overvekt, røyking, stort koffein inntak, stress, svangerskaps og fødsler øker risikoen for stressinkontinens,

De musklene som ofte påvirkes ved stressinkontinens er:

1. Blærens lukkemuskel: Plassert rundt urinrøret, fungerer denne muskelen som en ventil. Den styrer urinen fra blæren og ut i urinrøret. Når muskelen svekkes, kan urinen ufrivillig strømme ut av blæren.
2. Bekkenbunnsmuskulatur: Disse musklene gir støtte til blæren og utgjør den muskulære basisen av bekkenet.

Behandlinger som kan hjelpe mot stressinkontinens

Når det kommer til behandling er det fordelaktig å begynne med diverse øvelser og bekkenbunnstrening. Om slik trening over tid ikke skulle hjelpe kan det være aktuelt å se på mulighetene for kirurgi, men dette vurderes helst etter alt annet er forsøkt prøvd. Vi ser på ulike former for behandling:

Livstilsendringer

Med enkle livstilsendringer kan ofte stressinkontinensen bli merkbart bedre. Det viktigste man bør prøve å unngå er røyking, høyt inntak av alkohol, trening med vekter, koffeinholdige drikker (vanndrivende) eller overvekt. Det er også viktig å ikke holde væskeinntaket for høyt. Hvis man i tillegg har problemer med forstoppelse kan behandling av dette føre til at stressinkontinensen blir bedre.

Bekkenbunnsøvelser

Bekkenbunnstrening kan styrke musklene i bekkenbunnen og gi gode resultater for de fleste som trener regelmessig. Øvelsene består av gjentatte knipeøvelser som du må gjøre hver dag. Du kan starte med å trekke opp musklene i bekkenbunnen og holde mens du teller til fire, så slapper du av like lenge. Gjenta dette 10 til 15 ganger hver gang du trener. Gradvis kan du øke varigheten av hver sammentrekning til seks, åtte og deretter ti sekunder. Gjør disse øvelsene i fem minutter minst to eller tre ganger om dagen i forskjellige posisjoner: liggende, sittende, og stående. Du kan gjøre disse øvelsene hvor og når som helst, for eksempel foran TV. Øvelsene krever konsentrasjon, spesielt i begynnelsen.

Hvis du er usikker på hvor bekkenbunnsmusklene er, kan du prøve følgende:

• Stopp urinstrålen med lukkemuskelen når du sitter på toalettet. Hvis du klarer dette, har du funnet de riktige musklene.
• Forestill deg at du prøver å hindre at du slipper ut luft ved at du klemmer sammen musklene.
• Legg deg på ryggen og før en eller to fingre inn i skjeden. Press deretter sammen musklene som om du prøver å stoppe urin fra å komme ut. Merker du at det strammer seg rundt fingrene, har du funnet de riktige musklene.

Vaginalvekter

Hvis du fortsatt er usikker på hvor du finner bekkenbunnsmusklene, kan du forsøke med vaginalvekter som er anatomisk utformet. Sammen med knipeøvelser kan disse vektene bidra til å stramme opp skjedemuskulaturen. Med dem kan du trene bekkenbunnen sterk, tett og fleksibel.  Slike vaginalvekter kommer ofte i forskjellige størrelser og tyngder. Tanken er at man skal starte med den letteste og største vaginalvekten, la snoren være utenfor skjedeåpningen.
Stram innover og slipp taket rundt vaginalvekten vekselvis, start gjerne med 5 sekunders knip, 5 sekunders slipp og øk gradvis til 10 sekunders knip og 10 sekunders slipp i en serie på 3, med 1 minutts pause imellom. Når du klarer dette uten å holde pusten og/eller bruke andre muskler, går du videre til neste vekt og gjentar de samme øvelsene.
Det kan ta fra 3 uker til 3 måneder med jevnlig bekkenbunnstrening før du merker effekt. Du kan bestille vaginalvekter i vår nettbutikk her.

Hypopressiv bekkenbunnstrening

Dette er pusteøvelser som styrker indre kjerne- og bekkenbunnsmuskulatur. I tillegg får du god holdning og fokus på pusten som medfører flere positive effekter. Det kan også være effektivt for rygg og bekkensmerter. Dette er en spesiell pusteteknikk som må læres. Når man først har lært seg teknikken er det enkle øvelser som kun tar mellom 5-15 minutter å gjøre for å få god effekt. De fleste vil trenge 2-3 individuelle timer for å komme skikkelig i gang og lære ulike posisjoner. Så er det bare å jobbe videre hjemme. Du kan lese mer om hypopressiv bekkenbunnstrening her. Du kan også bestille time til hypopressiv trening hos oss.

Ringpessar/livmorring

Et annet tiltak som kan være aktuelt, spesielt for kvinner med livmorfremfall og stressinkontinens, er at gynekologen setter inn et tilpasset ringpessar eller livmorring. Dette er en fast gummiring som settes innerst i skjeden slik at livmoren holdes på plass. Dette alternativet er ofte foretrukket av kvinner som ønsker å unngå kirurgi.

Medisiner

Ved stressinkontinens hos kvinner som er ferdig med overgangsalderen kan det være aktuelt med østrogenbehandling i form av ring-, krem eller vaginale tabletter. Etter overgangsalderen reduseres nemlig kroppens produksjon av østrogen, noe som kan føre til svekket bekkenbunnsmuskulatur.

Andre legemidler som kan være aktuelle er Pseudoefedrin. Dette er et medikament som egentlig brukes mot nesetetthet, men det kan også virke positivt mot stressinkontinens. Det finnes også et legemiddel som heter Duloksetin. Medikamentet påvirker signalstoffene nordadrenalin og serotonin i kroppen, som stimulerer musklene rundt urinrøret og øker blærens evne til å holde på urin. Det kan anvendes ved moderat til alvorlig stressinkontinens hos kvinner. Medikamentet tilhører gruppen antidepressiva og man skal være oppmerksom på at det kan gi en del bivirkninger. Det er derfor viktig at man diskuterer fordeler og ulemper med legen sin.

Kirurgi

Det finnes flere typer operasjoner som kan utføres for å behandle stressinkontinens. Det vanligste inngrepet er å sette et bånd rundt urinrøret, også kjent som TVT-behandling. Dette inngrepet er lite og utføres i lokalbedøvelse, og du kan reise hjem samme dag. Et annet alternativ er å injisere en gel i vevet rundt urinrøret og blærehalsen for å øke trykket rundt urinrøret. En gynekolog kan gi deg mer informasjon om hvilken type operasjon som passer best for deg. Du kan bestille time til en av våre gynekologer her.