Hva gjør en gynekolog?

En gynekolog er en lege med medisinsk embetseksamen og så spesialisert på kvinnesykdommer og fødselshjelp. Det vil si at de har spesialistkompetanse på sykdommer i kvinnens kjønnsorgan, svangerskap og fødsel.

Når bør man gå til gynekolog?

Opplever du problemer med din menstruasjon?

Det kan være store blødninger, smerter eller uregelmessige blødninger. Da er det alltid lurt å ta en kontroll hos en gynekolog. Mange kvinner har mye problemer med menstruasjonen og det påvirker livskvaliteten i stor grad. Det finnes absolutt hjelp å få, men noen ganger tar det litt tid å finne det som passer for deg. Riktig sted å starte er med et besøk hos gynekologen  for å finne ut hva som kan være årsaken og hva som kan hjelpe.

Smerter ved sex eller generell underlivssmerte?

Underlivssmerte oppleves som et stort og utfordrende problem som ikke bare gir vansker i forbindelse med sex, men for mange kvinner påvirker dagliglivet i stor grad. Det er ikke alltid lett å komme til bunns i hva som er årsaken, men det anbefales å starte med en kontroll hos en gynekolog for å utelukke at det er sykdom som ligger bak smertene.

Vaginisme

Vaginisme er en tilstand hvor musklene rundt vagina strammer seg såpass at det er vanskelig eller umulig å gjennomføre samleie. Kvinnen er stram i muskulaturen og opplever i de fleste tilfeller smerte ved penetrasjon, men ofte også generelle underlivssmerte. Vaginisme og underlivssmerter kan komme etter overgrep, mye stress eller at man hatt sex uten at man har hatt lyst eller vært helt klar for det. Årsaken er ofte sammensatt og kan ha både psykiske og fysiske grunner. Ved vaginisme anbefales det å starte med en gynekologisk undersøkelse for å se at det ikke er noe sykdom som ligger bak.

Endret utflod

Alle kvinner har utflod fra skjeden. Det er helt normalt og utflodet vil endre seg igjennom menstruasjonsyklusen. Noen ganger vil man oppleve endringer slik at man opplever at det blir økt mengde. Annerledes farge eller lukt eller at man også kan oppleve ubehag som kløe eller svie. Endret utflod er ofte tegn på en ubalanse i bakteriefloraen i skjeden, det kan være sopp eller bakteriell vaginose. Det kan også være tegn på en kjønnsykdom eller annen infeksjon. Så opplever du endringer i utfloden som plager deg kan våre gynekologer hjelpe deg.

Overgangsalder/menopause

Når vi nærmer oss overgangsalder eller menopause. Det vil si når vi slutter å menstruere hver måned så skjer det en stor endring i hormonnivået hos oss kvinner. Man kan tenke at det bare påvirker mensen og kjønnshormonene men det påvirker mange ulike ting hos oss.  De fleste har hørt om hetetokter og at man blir vaginal tørrhet. Men mange kvinner i overgangsalder sliter med humørsvingninger, dårlig søvn, irritasjon, depresjon, stress, hjerteklapp, hyppige urinveisinfeksjoner, angst, glemsomhet, vondt i ledd etc. Listen er lang på plager som man kan kjenne på og som påvirker dagliglivet i stor grad. Det finnes hjelp å få og våre gynekologer kan hjelpe deg.

Gynekologisk rutinekontroll

Det er anbefalt alle kvinner mellom 25-69 år og ta celleprøve eller hpv test hvert 3-5 år. Celleprøven tas ved en gynekologisk undersøkelse. Mange kvinner ønsker også i forbindelse med dette få tatt en fullverdig undersøkelse med ultralyd over livmor og eggstokker. Dette for å se at alt ser normalt ut.

Time til celleprøve med ultralyd bestiller du her

Kolposkopi og biopsi

Har du tatt en celleprøve og fått beskjed om at du har noen celleforandringer som man må undersøke videre? Da må det tas en kolposkopi og biopsi. En kolposkopi er at gynekologen ser på livmorhalsen med en type mikroskop og tar noen litt dypere prøver fra livmorhalsen ( vevsprøve). Ved biopsitaking får du bedøvelse i livmorhalsen slik at undersøkelsen blir så lite ubehagelig som mulig. Bestill time for kolposkopi/biopsi her.

PCOS- polycystisk ovarie syndrom

Pcos er en ubalanse i kjønnshormonene  og gir ofte uregelmessige, sjeldne menstruasjoner. Man har en ubalanse og  en overvekt av mannlig kjønnshormon noe som også kan gi økt akne, økt behåring, overvekt.  Ved pcos har man større risiko for stoffskiftesykdommer som feks diabetes type 2. Har du fått påvist diagnosen anbefales det kontroll hos gynekolog hvert 2 år. Mistenker du at du har pcos kan våre gynekologer hjelpe deg med å finne ut om du har det og hva man da kan gjøre med det.

Endometriose og adenomyose

Dette er en tilstand som kjennetegnes av sterke menssmerter og ofte kraftige blødninger ved menstruasjoner. Noen har vondt kun ved mens og andre kan være veldig plaget med mage/rygg smerter generelt i syklusen. Det kan også gi smerter ved sex/samleie, avføring eller ved vannlating. Har du plager ved mens og mistenker at du har dette er gynekologen riktig sted å starte.

Infertilitet eller vanskelig å bli gravid?

Ønsker du bli gravid, men blir det ikke. Eller lurer du på hvordan dine sjanser for å bli gravid er? Da kan våre gynekologer hjelpe deg. Da starter vi med en samtale om hvordan din mens syklus er, tidligere sykdommer, livsstil etc. Så gjør gynekologen en undersøkelse med ultralyd og man får også ta noen blodprøver på dag 2-3 og dag 19-20 i mens syklusen for å sjekke hormon status og at man har eggløsning. Bestill time for dette her.

Fremfall av underlivet

Det finnes flere typer av fremfall. Fremfall av urinblæren, da detter den øvre skjedeveggen ned i skjeden og kan henge litt ned i åpningen. Fremfall av livmor, da detter livmoren som til vanlig ligger godt oppe i skjeden faller ned mot skjedeåpningen. Noen ganger kan den også dette helt ned og henge ut av skjeden. Fremfall av bakre skjedevegg- det skjer når veggen mot endetarmen er svak og faller inn mot skjeden. Dette kan gjerne gi problemer med forstoppelse eller at det er vanskelig å tømme tarmen når man skal ha avføring. Mange med denne typen fremfall opplever ofte at de må holde imot med fingrene enten inne i skjeden eller presse mot huden mellom skjeden og endetarmen for å få tømt seg.  Våre gynekologer kan ved en undersøkelse se om du har fremfall og hjelpe deg med behandling slik at du kan få mindre plager.  Mange med fremfall har problemer med følelse av nedpress og urinlekkasje.

Urinlekkasje

Mange kvinner sliter med urinlekkasje. Det er faktisk så vanlig at mange tenker at det er noe vi som kvinner bare må leve med etter barnefødsler og overgangsalder. Det mener ikke vi!! Urinlekkasje fører til at mange opplever dårligere livskvalitet og man kan gjøre noe med det. For mange vil det kunne hjelpe godt med bekkenbunnstrening og at man får styrkt muskulaturen. Dette kan enten gjøres med hjelp av knipeøvelser, elektrostimulering eller med hjelp av hypopressiv trening. Andre ganger vil en operasjon være riktig behandling. Våre gynekologer vil undersøke deg og kunne hjelpe deg videre.

Myomer

Myomer er muskelknuter i livmoren. Det er relativt vanlig og gir ofte ingen symptomer eller plager. Noen ganger kan de vokse seg store og gi plager med økte menstruasjoner. Myomer kan også gjøre det vanskeligere å bli gravid. Behandlingen er ofte hormonspiral eller annet medikament som  gir mindre blødninger og noen ganger vil det også kreves operasjon.

Hudforandringer/ Lichen

Noen ganger kan man få besvær med kløe i underlivet. Det kan komme eksemliknende utslett og føles tørt og skjørt. Blemmer, sår eller andre endringer er alltid lurt å sjekke opp. Det kan være noe som heter Lichen sclerosus som er en autoimmun sykdom som gir hudforandringer i underlivet. Huden kan først bli litt tykkere og deretter tynn og hvitaktig. Man kan oppleve sårhet, tørrhet og ubehag/kløe.

Blemmer, utslett etter vorter kan kondylomer også kalt kjønnsvorter eller herpes. Bestill en time til våre gynekologer så får du raskt svar på hva det er du har.

Magesmerter eller vaginalblødning etter menopause

Nyoppståtte magesmerter som ikke går over eller man finner en annen årsak bør alltid sjekkes av en gynekolog da årsaken kan være gynekologisk.  Vaginale blødninger hos kvinner som har sluttet å menstruere bør også alltid sjekkes opp hos gynekolog.

Spontan abort

Spontan abort skjer som oftest i tidlig graviditet.  Man tenker at en spontan abort skjer fordi at fostret ikke utvikler seg som normalt og da stopper utviklingen, fostret dør og kroppen støter ut graviditeten. En spontan abort er ganske vanlig og mest vanlig i tidlig graviditet. De fleste opplever at man begynner å blø og man får som oftest også en del menssmerter når livmoren støter ut graviditeten. Noen ganger tar det litt tid før kroppen «skjønner» at graviditeten er avsluttet og man begynner å blø. Da er det oftest slik at man kommer på en ultralyd fos å sjekke at alt er ok og så er fosteret dødt og kan ha vært det i flere uker. Da har man det som kalles for «missed abortion» da får man tabletter for å sette igang «abort»og at man begynner å blø.

Det å oppleve og gå igjennom en spontanabort. Kan for mange oppleves tøft både fysisk og psykisk. Fysisk vil man gjerne blø friskt i 2-4 dager og deretter vil man gjerne blø som en mens i 1-2 uker. De fleste får en vanlig mens igjen innen 4-6 uker. Ønsker man å prøve å bli gravid igjen med en gang så kan man gjøre det. Det kan være fint med en kontroll og samtale etter å ha opplevd en abort. Ønsker du det er du velkommen til en kontroll hos Desislava eller Hildegunn. Bestill time her.

Habituell abort

Noen kvinner opplever flere spontanaborter etter hverendre. Dette kalles for habituelle aborter og det kan da være lurt å se om man finner noen årsak til hvorfor man aborterer. Gynekologen foretar da en undersøkelse med ultralyd og blodprøver for å se at ting er normalt. Man vil da sjekke bla. stoffskifte, tromboserisiko. Det vil også da ved neste graviditet være lurt med ekstra oppfølgning i starten av graviditeten.

 

Ultralyd ved graviditet

Ved en graviditet kan man ta en ultralyd og se foster fra uke 6. Før dette er det for tidlig for at man sikkert skal kunne se fosteranlegg og hjerte som slår. I uke 6-8 ser man foster og hjerte som slår og at det ser normalt ut så langt. Fra uke 8-9 skjer det mye i foster utviklingen frem til uke 12 da fosteret i stort sett er » ferdigutviklet».

I det offentlige helsevesen tilbys alle gravide en kostnadsfri ultralyd i uke 12-14 og i uke 18-20. Mange kvinner ønsker flere ultralyder for å se at alt ser ok ut. Flere andre land har også andre retningslinjer med flere ultralyd under svangerskapet. Hos våre gynekologer er du velkommen hele graviditeten. De har begge lang erfaring med ultralyd til gravide gjennom hele svangerskapet.

Nipt- Non invasive prenatal test.

Nipt er en blodprøve som tas fra deg som er gravid. I denne prøven ser man på DNA fra fosteret og får sjekket for de vanligste kromosomfeilene. Trisomi 13, 18 og 21. Nipt kan tas fra graviditetsuke 10. Gravide over 35 år får denne testen via det offentlige helsevesenet, er du under 35 år og ønsker nipt må man ta dette privat. Før du tar en nipt prøve må du ha gjort niptskolen dette er for å sikre at du får god informasjon om hva testen er og hva den kan vise. For det er slik at man noen ganger vil få et svar på nipt som gjør at man må ta et valg man kanskje egentlig ikke har lyst til å ta. Svaret på niptprøven vil komme inne på din profil på niptskolen. Ved nipt så gjør man også alltid en ultralyd for å dobbeltsjekke lengde på svangerskapet og se antall foster. Svaret på prøven får du i løpet av 10-14 dager.