Gravid- Første trimester

Oslojordmor.no - Graviditetstest

Uteblitt mens eller en unormal liten blødning, kan være første tegnet på graviditet. I uken etter, merkes andre symptomer som økt behov for å tisse, ømme bryster, murring i korsryggen og et trykk i underlivet. Mange opplever også økt tretthet og kvalme. Hormonene er i stadig endring, og både tanker og følelser kan svinge veldig. Det er ikke uvanlig å bekymre seg. Kanskje er det redsel for å abortere, engstelse for hvordan svangerskapet vil påvirke parforholdet, jobbsituasjon og livet fremover. I første trimester ligger livmoren nede i bekkenet og graviditeten er derfor ikke nødvendigvis synlig for andre.

Tenk at to celler kan bli til et menneske! 

Befruktningen skjer når en sædcelle smelter sammen med en eggcelle og danner en befruktet eggcelle. I den første uken etter befruktningen, vandrer eggcellen nedover egglederen mens den deler seg hyppig. I løpet av 3-4 dager med celledelinger har eggcellen blitt en celleklump. Celleklumpen har på dette tidspunktet nådd livmoren og deler seg videre til en blastocyst.

5-6 dager etter befruktningen kan det feste seg til livmorveggen for å få mer næring og bli enda større. Implantasjonen fortsetter ved at det befruktede egget graver seg dypere ned i livmorslimhinnen. I midten av andre uke etter befruktningen er celleklumpen ferdig implantert og i stand til å utvikle seg og vokse. En del av celleklumpen blir til morkaken, mens den andre delen blir til barnet. Den delen som blir til barnet kalles nå embryo.

I løpet av de neste ukene gjennomgår embryoet viktige utviklingsprosesser. Det er mange komplekse og viktige begivenheter som finner sted i løpet av relativt kort tid. De fleste organsystemene er dannet ved slutten av sjette uke etter befruktning. Fram mot slutten av den åttende uken skjer det kun små forandringer med organene. Fra den niende uken etter befruktning skjer det ikke flere vesentlige forandringer, og barnet kalles et foster. I de sju neste månedene fram mot fødselen skal fosteret bare vokse og organene modnes og bli funksjonsdyktige.

Svangerskapskontroller i første trimester

Det anbefales at man tar kontakt med jordmor eller fastlege så snart man har fått en positiv graviditetstest. Du velger selv om du vil gå til privat jordmor, jordmor på helsestasjonen eller fastlege. Det er ikke nødvendig med en konsultasjon for å bekrefte svangerskapet, da en vanlig graviditetstest er sikker nok. Det anbefales en tidlig første samtale da det skal gis viktig informasjon og tas nødvendige prøver. På første svangerskapskontroll snakker vi om levevaner i svangerskapet, om livsstil og legger en individuelt tilpasset plan for oppfølgingen i svangerskapet. Vi er også opptatt av hva du som gravid synes er viktig.

På første kontroll vil det tas rutinemessige blodprøver, urinprøve, måle blodtrykk, utfylle helsekort og søke fødeplass/henvise til ultralyd. Det gjøres en vurdering om andre prøver er nødvendige, slik som test for MRSA eller klamydia. Det vurderes også om den gravide skal henvises til fosterdiagnostikk. Fosterdiagnostikk brukes for å få informasjon om fosterets helsetilstand eller genetiske egenskaper, og er et tilbud til gravide som har økt risiko for å få et foster med alvorlig arvelig sykdom eller med utviklingsavvik.

Hvis du får tilbud om fosterdiagnostikk, skal du også få grundig informasjon og veiledning om undersøkelsene og hvilke svar prøvene kan gi.

Ultralyd i første trimester

Fra svangerskapsuke 6 kan man se et hjerte slå, se antall foster og anslå svangerskapets lengde. Årsaker til at mange ønsker en ultralyd tidlig i svangerskapet kan være for å bekrefte graviditet, usikkerhet om svangerskapets lengde, blødninger, tidligere spontanaborter eller spørsmål om flerlinger. Ved ultralyd fra uke 11+0 kan man se mer enn ved ultralyd tidligere i svangerskapet. Fosteret har utviklet seg og det kan lettere oppdages avvik. 

Man kan som regel se kjønn etter 14 uker. Før den tid ser gutt -og jentefoster nesten like ut.

Kosthold

Gravide anbefales et sunt og variert kosthold satt sammen av grove kornprodukter, grønnsaker, frukt og bær, magre meieriprodukter, magert kjøtt, fisk, bønner, linser, erter og nøtter. Mengden bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt og matvarer med mye mettet fett, sukker og salt bør begrenses. I svangerskapet bør man være oppmerksom på enkelte matvarer som kan inneholde mikroorganismer, fremmedstoffer eller miljøgifter som kan være skadelig for fosteret.

Mat gravide må være forsiktige med

Fisk og annen sjømat

​Fisk og sjømat kan inneholde mikroorganismer eller fremmedstoffer som kan være skadelig for fosteret. På matportalen.no kan man se hvilke fisk gravide bør unngå. Gravide kan spise sushi, så sant den er laget av fersk fisk, og ikke inneholder fisk som gravide skal unngå.

Ost og meieriprodukter

Gravide bør unngå upasteurisert melk og produkter laget av slik melk. Pasteurisering betyr at produktet er varmebehandlet, slik at skadelige bakterier er drept. Faste oster av upasteurisert melk, som grana padano og parmesan, regnes som trygge.

Unngå myke oster laget av pasteurisert melk, som brie, camembert og blåmuggoster (bakterier).

Koffeinholdige drikker

Kaffe, te og cola og såkalte energidrikker inneholder koffein. Koffein i store mengder under graviditeten kan øke risikoen for spontanabort. Maksimal anbefalt mengde under graviditeten er 100-200 mg daglig.

 Toxoplasma og listeria

Parasitten toxoplasma og bakterien listeria kan gi infeksjoner (henholdsvis toxoplasmose og listeriose) som i verste fall fører til abort eller skader på fosteret.

Toxoplasma (T. gondii) er en parasitt som kan overføres via katter og katteavføring. Du kan bli smittet ved å klappe katter eller gjennom mat og drikke som har vært i kontakt med katteavføring, som uvasket frukt eller grønnsaker. Du kan også bli smittet ved å spise rått kjøtt fra dyr som er smittet med toxoplasma.

Listeria (L. monocytogenes) er en bakterie som finnes naturlig i vann og jord og som kan smitte gjennom matvarer som spises uten oppvarming. Listeria kan også smitte via matvarer som oppbevares lenge i kjøleskapet, som skivet kjøtt- og fiskepålegg på slutten av holdbarhetstiden. Andre smittekilder kan for eksempel være røkelaks, upasteurisert melk, myke og halvfaste oster av upasteurisert melk/rå melk, muggoster eller spekemat.

Trening

God kondisjon og sterke muskler, ledd og skjelett gir bedre forutsetninger for en sunn graviditet. Det anbefales å være i fysisk aktivitet minst 30 minutter om dagen. Ta gjerne i så mye at du blir varm og andpusten. Det er ingenting i veien for at du kan ta i mer så lenge det ikke gjør vondt. Hvis du har komplikasjoner i svangerskapet, kan du få råd om trening og øvelser som passer for deg. Har du trent mye før svangerskapet, kan du som oftest fortsette med det, eventuelt på et litt lavere nivå. Du bør unngå aktiviteter hvor det er stor risiko for fall eller harde støt mot magen, som kampsport, håndball og fotball. Knipeøvelser styrker bekkenbunnsmuskulaturen og forebygger urinlekkasje, både under og etter graviditeten.

Vitaminer og tilskudd

Det er anbefalt at man starter med 400 mikrogram folat daglig fra man prøver å bli gravid og frem til 12. svangerskapsuke. Folat er viktig for at fosteret skal utvikle seg normalt. Tilskudd av folat tidlig i svangerskapet kan forebygge nevralrørsdefekt som ryggmarksbrokk.

Tilskudd av 150 mikrogram jod er også anbefalt om man har et lavere daglig inntak enn 6 dl melk/yoghurt samt spiser hvit fisk regelmessig, eller ikke spiser regelmessig hvit fisk og heller ikke får i seg 8 dl melk /yoghurt daglig.

Alle anbefales D-vitamin tilskudd om man ikke spiser fet fisk 3 ganger i uken eller mer. Veganere/vegetarianere anbefales i tillegg tilskudd av 2 microgram B12 daglig.

Er inntaket av meieriprodukter lavt, må tilskudd av kalsium vurderes. Du trenger 900 mg kalsium om dagen når du er gravid. Hvis du ikke drikker melk, spiser yoghurt eller ost, kan det være vanskelig å få i seg nok.

Jernbehovet øker når du er gravid som følge av fosterets og morkakens behov og fordi du får en økt blodmengde i kroppen. Jern er nødvendig for tilførsel av oksygen til cellene i kroppen. Ved første konsultasjon i svangerskapet tas en blodprøve for å vurdere om du har behov for jerntilskudd.

Vanlige svangerskapsplager i første trimester

Kvalme og oppkast

Svangerskapskvalme er vanlig i de fleste svangerskap, men er sjelden farlig for deg eller barnet. På engelsk kalles det morning sickness fordi kvalmen ofte er verst tidlig på dagen. Noen kvinner kan imidlertid bli kvalme til alle døgnets tider. Den begynner gjerne fra uke seks og varer til uke tolv-tretten. Dersom du ikke klarer å få i deg mat eller drikke på mer enn ett døgn og føler deg svimmel og slapp, bør du kontakte lege.

Tips til hva du kan prøve hvis du er kvalm

  • ​​Spis lite og ofte, for eksempel annenhver time
  • Spis tørre kjeks eller ristet brød  
  • Spis litt med en gang du våkner og ta deg god tid med å stå opp fra sengen  
  • Unngå mektig og sterkt krydret mat
  • Drikk rikelig med væske, men unngå kaffe
  • Sett deg ned etter at du har spist
  • Beveg deg sakte og unngå brå bevegelser
  • Beveg deg hver dag og få litt mosjon og frisk luft
Trøtthet

Det er normalt å være trøtt de første tre månedene. Det blir vanligvis bedre i andre trimester​. Hvis du fortsetter å være mye trøtt, bør du hvile så ofte som mulig og få avlastning fra arbeidsoppgaver hjemme og på arbeidsplassen. Blodprosenten bør undersøkes for å utelukke at trøttheten skyldes jernmangel.

Forstoppelse

Treg mage og forstoppelse ​er noe mange gravide opplever. Plagene kan inntre tidlig i graviditeten og skyldes hormonell påvirkning.

​Tips som kan forebygge treg mage:

  • Fysisk aktivitet og rikelig med drikke kan hjelpe
  • Spis fiberrike matvarer som grove kornprodukter, frukt og grønt
  • Bløtlagte linfrø og svisker kan ha god effekt
  • Drikk gjerne syrnede melkeprodukter istedenfor vanlig melk.
  • Husk å drikke rikelig hvis du spiser mye fiber. Hvis ikke kan effekten være at du blir mer forstoppet.

Tips fra jordmor

Gratulerer!

Det er viktig at du og barnet i magen får en trygg og god oppfølging i svangerskapet. Du skal også få tilstrekkelig kunnskap om svangerskap, fødsel, barseltid og tilknytning til barnet. Lag gjerne en huskelapp fortløpende på mobilen din, med spørsmål som dukker opp. Vet du ikke hva du lurer på, kan du be jordmor fortelle deg om det du burde lure på. Tilstreb kontinuitet i oppfølgingen og gå til en jordmor du trives med.

Husk at det ikke finnes en lov sier at du MÅ vente med å fortelle om svangerskapet til det er gått 12 uker. Det er du/dere som bestemmer når dere ønsker å dele nyheten. Noen forteller det tidlig og andre forteller det senere. Gjør det som føles riktig for deg/dere.

Opplever du svangerskapskvalme kan Seaband hjelpe. Seaband har ingen bivirkninger og er verdt et forsøk.

Bruk svangerskapet til forberedelse på fødsel og ikke minst forberedelse på tiden etter. Ønsker du å amme, anbefaler jeg at du tilegner deg kunnskap i god tid før fødsel. Har du en partner bør h*n inkluderes i forberedelse til fødsel, barseltid og amming.

Forsøk å ikke bruke google til svangerskapsrelaterte spørsmål, spør heller jordmor om råd.

Nyttige nettsider:

Helsenorge– Informasjon til gravide

Matportalen- Kostråd til gravide

Vil du lese mer:

https://www.libero.no/barnet-ditt/artikler/gravid/vegetarmat-under-svangerskapet/

https://www.libero.no/barnet-ditt/artikler/gravid/ti-tips-til-et-sunt-kosthold-under-svangerskapet/

https://www.libero.no/barnet-ditt/artikler/gravid/mat-du-bor-unnga-under-svangerskapet/

Share on facebook
Facebook
Share on twitter
Twitter
Share on pinterest
Pinterest

Relaterte innlegg:

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *