Påvist en celleforandring, hva skjer nå?
Har du fått påvist en celleforandring, vi følger nasjonale retningslinjer
I Norge har vi nasjonale retningslinjer for å forebygge livmorhalskreft. Livmorhalsprogrammet innebærer at du tar celleprøver jevnlig, fra 25 til 69 års alder. En celleprøve samler celler fra tuppen av livmorhalsen. Det var tidligere anbefalt hvert tredje år, men ble i år endret til hvert femte år for alle, fra 25 år. Grunnen til endringen er fordi celleprøven nå undersøkes for HPV-infeksjon hos alle. Tilstedeværelse av HPV = humant papilloma virus øker sjansen for å utvikle celleforandringer og kreft. Det er tilnærmet umulig å få livmorhalskreft uten tilstedeværelse av HPV. Å undersøke for HPV regnes å være en sikrere screeningmetode enn celleforandringer og intervallet mellom prøvene kan derfor økes til fem år. For deg er det den samme undersøkelsen som gjennomføres, med samme utstyr, du merker ingen forskjell. Laboratoriene velger analysemetode, og kan gjøre begge. Dersom du har symptomer som blødning eller smerter, bytter partner eller merker andre forandringer i underlivet, bør du ikke vente fem år mellom celleprøvene.
HPV og celleforandring, videre undersøkning med kolposkopi og biopsi
Det finnes mange forskjellige Papilloma-virus og flere grader av celleforandringer. De ulike typene behandles forskjellig, avhengig av deres risiko for å føre til celleforandringer.
Dersom celleprøven viser en HPV-infeksjon eller det blir påvist en celleforandring, eller begge deler, må det følges opp tettere og ev undersøkes mer. Ved høy grad av risiko eller gjentatt lavgradig forandring sendes du til kolposkopi og biopsi. Dette gjøres av en gynekolog. Kolposkop er et mikroskop og biopsi er en vevsprøve. Med kolposkopet kan gynekologen se nøyere etter forandringer og vil i tillegg bruke ulike væsker for å få fram endringene enda tydeligere. Dette for å ta målrettede biopsier, vevsbiter, fra de rette stedene på tuppen av livmorhalsen. Biopsi gjøres i lokalbedøvelse.
Avhengig av hva biopsiene viser, må det eventuelt gjøres en konisering. Konisering betyr å ta bort den nederste delen av livmorhalstappen. Det er viktig å ta bort nok, men ikke for mye hos de som planlegger graviditet. Livmorhalsen er nederst på livmoren og skal ikke være for kort når en er gravid.
Denne fremgangsmåten med celleprøve, vevsprøve og konisering er forebygging og gir trygghet. Samtidig gir det informasjon om en mulig utvikling av livmorhalskreft.
Hvordan gjennomføres en konisering?
Konisering utføres vanligvis poliklinisk eller som en dagkirurgisk behandling. Du får lokalbedøvelse eller narkose, avhengig av prosedyren på klinikken der det utføres. Inngrepet utføres nederst på livmorhalsen via skjeden. Helt nederst på livmorhalsen tas det bort en liten del. Den delen som tas bort sendes til histologisk undersøkelse, for å sikre at det er tatt bort tilstrekkelig mengde vev.
Behandlingsmål:
Ved å fjerne området med endringer oppnår man at celleforandringer og HPV-infeksjon fra livmorhalsen blir helt borte. Når du er smittet med HPV vil viruset sirkulere i hele kroppen, men det meste er konsentrert i livmorhalsen. Når man fjerner en del av livmorhalsen, fjerner man en stor del av virusmengden. Dette bidrar til at kroppen lettere kan bekjempe HPV-infeksjonen helt.
Videre oppfølging
Den første gynekologiske kontrollen er seks måneder etter konisering. Da vil man ta en ny celleprøve med HPV test. Avhengig av resultatene fra den nye celleprøven, blir det lagt en nøye plan for oppfølging. Det kan være ny undersøkelse etter seks måneder, tre og fem år. I noen tilfeller må koniseringen utføres på nytt til man ser at hele området med celleforandringer er borte. Etter konisering skal du følges resten av livet med HPV-test hvert femte år.
Husk!
HPV er en seksuelt overførbar infeksjon. Bruk kondom om du ikke har fast partner! HPV vaksinering, helst før du debuterer seksuelt, og kondom er den beste beskyttelse for HPV infeksjon.
Livmorhalsprogrammet sammen med HPV vaksinering er avgjørende i å redusere risikoen for å utvikle livmorhalskreft.
