Mammografiprogrammet – slik fungerer det

Det offentlige Mammografiprogrammet tilbyr norske kvinner i alderen 50 til 69 år mammografiscreening, som er en røntgenundersøkelse av brystene. Hensikten er å identifisere brystkreft i en tidlig fase, med mål om å redusere antallet kvinner som dør av denne sykdommen. Mammografi kan avsløre eventuelle forandringer i brystene som er for små til at du selv kan kjenne eller oppdage dem. Programmet er en offentlig tjeneste administrert av Kreftregisteret.

Innkalling til mammografiprogrammet

I regi av Kreftregisteret sendes det ut invitasjon til kvinner i den rette målgruppa annethvert år. Alder for innkalling varierer fra 48 til 53 år. Det blir angitt tid og sted for undersøkelsen i invitasjonen. Alle som følger programmet får til sammen 10 undersøkelser.  

Selve undersøkelsen

Det anbefales at man ikke bruker parfyme i forkant av undersøkelsen og unngår body lotion eller talkum på brystområdet undersøkelsesdagen. Besøket tar rundt 20 minutter, men selve undersøkelsen tar bare omtrent 5 minutter. Mens man står oppreist plasserer man brystet oppå en filmholder. Deretter legges en plate på og brystet presses sammen mellom denne platen og filmholderen og det tas bilder. Det blir tatt bilder i to vinkler av hvert bryst og det er vanligvis to radiografer til stede under undersøkelsen. Noen opplever denne pressingen av brystet som ubehagelig, eller til og med vondt, men det er nødvendig for å få best mulig kvalitet på bildene. Mammografi innebærer ikke store stråledoser og kan gjennomføres uavhengig av størrelsen på brystene.

Etter undersøkelsen

Alle som har vært til undersøkelse vil få et skriftlig svar i løpet av 2 til 4 uker.

I noen tilfeller blir man innkalt til en tilleggsundersøkelse. Årsaken til det kan for eksempel være at de har funnet noe mistenkelige på mammografibildene. En annen årsak kan være at kvinnen selv har opplyst om funn av en kul eller andre symptomer på brystkreft. Noen ganger kan det også være at kvaliteten på bildene ikke var god nok. Som regel vil en tilleggsundersøkelse innebære nye røntgenbilder eller ultralyd og i noen tilfeller også celleprøve eller vevsprøve. Statistikk viser at dersom 1000 kvinner tar mammografi, vil omtrent 970 av disse få beskjed om at alt er ok. 30 vil bli kalt tilbake for en grundigere undersøkelse. Av disse 30 vil 6 få påvist brystkreft.

I noen få tilfeller kan det skje at brystkreft ikke blir oppdaget på mammografien. Det er derfor veldig viktig at kvinner som deltar i mammografiprogrammet, i likhet med andre kvinner, også blir kjent med egne bryster og gjør jevnlige selvundersøkelser. Les hvordan i vårt forrige blogginnlegg.

Fordeler og ulemper ved Mammografiprogrammet

Mammografi kan noen ganger gi falske positive resultater, som kan føre til ytterligere tester og bekymring før en endelig diagnose blir fastslått. I noen tilfeller vil også kvinner som får avdekket en lite aggressiv brystkreftform bli unødvendig behandlet, da sykdommen ikke ville utviklet seg i løpet av kvinnens levetid uansett.

Samtidig viser forskningsbasert evaluering av programmet en reduksjon på 20-30% i brystkreftdødelighet. Deltakelse bidrar til at brystkreft kan oppdages tidlig, noe som igjen kan gi en skånsommere behandling og at flere overlever. Kreftforeningen anbefaler at kvinner blir med i Mammografiprogrammet, men er også opptatt av at man må velge selv om man vil delta eller ikke. Valget bør baseres på at man er kjent med fordelene og ulempene ved programmet.

Husk å ta kontakt med lege om du skulle oppdage en kul eller endringer i brystet, selv om du nettopp har fått utført en mammografi.