Screeningprogram for å forebygge kreft

I Norge har vi et tilbud som kalles nasjonale screeningprogrammer. Kort fortalt er dette offentlige helseundersøkelser av friske mennesker for å finne sykdom før den i det hele tatt merkes og i noen tilfeller før det blitt sykdom også.

Her er en oversikt over programmene som vi har gående i 2026:

1. Livmorhalsprogrammet: Den viktige 5-åringen

Dette programmet har reddet utallige liv siden oppstarten. Hvis du er kvinne mellom 25 og 69 år, får du en påminnelse fra Kreftregisteret når det er på tide med en sjekk. Det man sjekker på denne testen er om du har en aktiv hpv infeksjon. Har du det ser man også på cellene i mokroskop for å se om man ser noen uregelmessige celler eller ikke.  Dersom du har en aktivt hpv virus er det litt avghengig av hvilken type hva slags oppfølging det blir videre. Kvinner som har aktivt hpv virus over tid har større risiko for å utvikle celleforandringer som KAN utvikle seg til kreft før de gjør det. Du  kan lese mer om livmorhalsprogrammet her.

• Hva skjer? Du tar en enkel prøve hos oss, gynekolog eller fastlege din.

• Hvor ofte? Nå er hovedregelen hvert 5. år for de fleste, fordi vi i dag tester direkte etter HPV-viruset. Har du HPV virus vil du få beskjed hvor ofte du skal ta prøven videre.

• 2. Mammografiprogrammet: To minutter i klemma

Brystkreft er den vanligste kreftformen blant kvinner, og tidlig oppdagelse er alfa og omega. Se mer om programmet her.

• Hvem? Kvinner mellom 50 og 69 år.

• Hvor ofte? Annethvert år.

• Hva skjer? To røntgenbilder av hvert bryst. Ja, det er litt ubehagelig i de ti sekundene brystet er i klem, men det er en billig pris å betale for trygghet.

• Innkalling: Du får innkalling til mammografi på det sykehuset du tilhører med time.

3. Tarmscreeningprogrammet: Den nyeste vaktbikkja

Tarmkreft er noe vi nordmenn dessverre ligger litt høyt på statistikken over. Derfor ble dette programmet landsdekkende i 2024.

• Hvem? Alle 55-åringer (kvinner og menn).

• Hva skjer? Du får et sett i posten for å ta en enkel avføringsprøve hjemme. Denne sendes inn for å se etter usynlig blod.

• Veien videre: Hvis prøven viser tegn til blod, blir man invitert til koloskopi. Målet er å fjerne polypper før de rekker å bli til kreft.

Hvorfor skal å delta?

Det er selvsagt frivillig å delta i screening. Noen kan kjenne på frykt for et dårlig svar, eller bekymring for «overbehandling». Likevel er rådet fra fagfolk krystallklart: Fordelene ved å oppdage alvorlig sykdom tidlig veier langt tyngre enn ulempene. I tillegg til å følge disse screening programmene er det viktig å følge med på egen helse. Har du spottings eller småblødninger etter sex bør man ta en celleprøve selv om du tok en i fjor som var normal. Det samme gjelder med brystene bare for at man følger screeningprogrammet med mammografi bør vi ikke droppe jevnlig brystundersøkelse av brystene. Blod i avføringen bør alltid sjekkes opp hos lege.

Snakk med venner og kollegaer om screeningprogrammene og synes man det er skummelt å gå så kan det hjelpe å gå sammen!!

Trenger du og få tatt en celleprøve fra livmorhalsen bestiller du time her.