Hvilken prevensjonsmetode passer for deg?

Prevensjonsjungelen: En guide til å finne din vei

Å finne riktig av de ulike prevensjonsmetoder kan føles som å navigere i en jungel av alternativer. Piller, spiraler, plaster, spiral eller kondom – hvor skal man begynne? Her skal vi gå igjennom alternativene som finnes. Forhåpentlig hjelper det deg med å få oversikt over de vanligste metodene og hva som kjennetegner dem. Da blir det lettere forhåpentlig å finne en prevensjonsmetode som passer for deg.

Hvorfor er prevensjon viktig?

Før vi dykker inn i de ulike prevensjonsmetoder, la oss minne oss selv på hvorfor prevensjon er så viktig. Det handler om å ta kontroll over egen kropp og seksualitet, planlegge familielivet, og unngå uønsket graviditet. I tillegg er det viktig å huske at kondom er den eneste metoden som også beskytter mot seksuelt overførbare infeksjoner (SOI).

Hormonelle metoder

Hormonelle prevensjonsmidler inneholder syntetiske versjoner av kvinnelige kjønnshormoner (østrogen og/eller gestagen). De virker primært ved å hindre eggløsning, gjøre slimet i livmorhalsen tykkere (vanskeligere for sædceller å passere), og påvirke slimhinnen i livmoren slik at et befruktet egg ikke fester seg så lett.

• P-piller: Små tabletter som tas daglig. Finnes i ulike varianter med kombinasjoner av østrogen og gestagen, eller kun gestagen («minipiller»).
  • Fordeler: Enkel i bruk (krever rutine), kan regulere menstruasjonssyklusen, redusere menssmerter og blødning.
  • Ulemper: Krever god hukommelse, kan ha bivirkninger som humørsvingninger, hodepine, kvalme, økt risiko for blodpropp (sjeldent). Beskytter ikke mot SOI.
• P-plaster: Et plaster som festes på huden og skiftes én gang i uken i tre uker, etterfulgt av en uke uten plaster. Frigjør hormoner gjennom huden.
  • Fordeler: Trenger ikke tas daglig, jevn hormonfrigjøring.
  • Ulemper: Kan sees, kan gi hudirritasjon, lignende hormonelle bivirkninger som p-piller. Beskytter ikke mot SOI.
• P-ring: En myk, bøyelig ring som føres inn i skjeden og sitter der i tre uker, etterfulgt av en uke uten ring. Frigjør hormoner lokalt.
  • Fordeler: Trenger ikke daglig huske, jevn hormonfrigjøring.
  • Ulemper: Noen kan kjenne den, kan falle ut (sjelden), lignende hormonelle bivirkninger som p-piller. Beskytter ikke mot SOI.
• P-stav: En liten, tynn stav som settes inn under huden på overarmen av helsepersonell. Frigjør gestagen jevnt i opptil tre år.
  • Fordeler: Langvarig beskyttelse, svært effektiv.
  • Ulemper: Krever et lite inngrep for innsetting og fjerning, kan gi uregelmessige blødninger i starten, hormonelle bivirkninger. Beskytter ikke mot SOI.
• Hormonspiral: En liten T-formet spiral som settes inn i livmoren av helsepersonell. Frigjør gestagen lokalt i opptil 8 år (avhengig av type).
  • Fordeler: Langvarig beskyttelse, svært effektiv, lokal hormonfrigjøring gir ofte færre systemiske bivirkninger, kan redusere menstruasjonsblødning og -smerter.
  • Ulemper: Kan være ubehagelig ved innsetting, vanlig med uregelmessige blødninger i starten. Beskytter ikke mot SOI.
• P-sprøyte: En injeksjon med gestagen som gis av helsepersonell hver tredje måned.
  • Fordeler: Trenger ikke daglig huske.
  • Ulemper: Kan ha mer langvarige hormonelle bivirkninger, menstruasjonen kan bli uregelmessig eller forsvinne, kan ta tid før fertiliteten kommer tilbake etter avsluttet bruk. Anbefales ikke brukt over flere år. Beskytter ikke mot SOI.

Ikke-hormonelle metoder: Barrierer og naturlige rytmer

Disse metodene bruker ikke hormoner for å forhindre graviditet.

• Kobberspiral: En T-formet spiral uten hormoner som settes inn i livmoren av helsepersonell. Kobberet virker giftig på sædceller og hindrer befruktning. Varer i 5  år (avhengig av type).
  • Fordeler: Hormonfri, langvarig beskyttelse, svært effektiv.
  • Ulemper: Kan gi kraftigere og lengre menstruasjonsblødninger og mer menssmerter. Beskytter ikke mot SOI.
• Kondom: En tynn, gummihette som trekkes over penis før samleie (mannskondom) eller føres inn i skjeden (kvinnekondom).
  • Fordeler: Eneste prevensjonsmetode som beskytter mot SOI, lett tilgjengelig.
  • Ulemper: Krever korrekt bruk ved hvert samleie, kan revne eller gli av, kan redusere følsomheten for noen.
• cervixpessar: Silikonhetter som settes inn i skjeden for å dekke livmorhalsen før samleie, og må brukes sammen med spermiedrepende middel.
  • Fordeler: Hormonfri, kan settes inn i forkant.
  • Ulemper: Mindre effektive enn andre metoder, krever tilpasning av helsepersonell, kan være vanskelig å sette inn korrekt, må sitte inne i flere timer etter samleie. Beskytter ikke mot SOI.
• Naturlige metoder: Baserer seg på å unngå samleie i perioder hvor kvinnen er fertil. Inkluderer kalendermetoden, temperaturmetoden og symptomtermisk metode.
  • Fordeler: Hormonfri, ingen kostnader (bortsett fra eventuell fertilitetsmonitor).
  • Ulemper: Krever god kunnskap om egen syklus, kan være vanskelig å praktisere korrekt, betydelig lavere sikkerhet enn andre metoder. Beskytter ikke mot SOI.

Hvilken prevensjon passer for deg?

Valg av ulike prevensjonsmetoder er svært individuelt og avhenger av en rekke faktorer, som din helse, livsstil, hvor ofte du har sex, dine preferanser og eventuelle bivirkninger du er villig til å akseptere. Sørg for å få en god samtale med jordmor eller lege hvor du får god informasjon om hva du kan forvente. Dette vil gjøre det lettere for deg å velge en metode som er rett for deg. Vi anbefal også at du kommer til en kontroll etter 3 mnd for å snakke om du trives. Trives du er det bare å fortsette men er det noe du ikke har det helt bra med så er det da lurt å prøve en annen metode.

Ønsker du time for veiledning i ulike prevensjonsmetoder kan du bestille det her.