Fremfall- hva er det egentligen?

Det er et tema mange kvinner synes er flaut eller ubehagelig å snakke om, men underlivsfremfall – eller prolaps – er vanligere enn de fleste tror. Etter en fødsel, eller etter hvert som vi blir eldre, opplever mange at støttevevet i bekkenet blir svakere.

Hos Oslo Jordmor og kvinnesenter møter vi mange kvinner som lurer på om de har fremfall, eller som er bekymret for endringer i underlivet. Her er en gjennomgang av hva dette faktisk er, og hvordan du kan håndtere det.

Hva er underlivsfremfall?

Bekkenorganene dine – blæren, livmoren og endetarmen – holdes på plass av et komplekst nettverk av muskler, bindevev og leddbånd (bekkenbunnen). Når dette støttevevet blir strukket eller svekket, kan ett eller flere av organene «sige» nedover mot skjeden.

Cystocele: Blæren buler inn i skjeden (vanligst). Det er fremreskjedeveggen som da buler inn i skjeden.

Rectocele: Endetarmen buler inn i skjeden. Bakre skjedevegg buler inn i skjeden.

Uterusprolaps: Livmoren siger nedover i skjeden.

Vanlige symptomer

Mange har mildt fremfall uten å merke noe som helst, mens andre opplever symptomer som påvirker hverdagen:

En følelse av tyngde eller «nedpress» i underlivet, spesielt utover dagen eller etter fysisk aktivitet.

En følelse av å ha en «kul» eller fremmedlegeme i skjeden. Mange beskriver også at det kjennes ut som en tampong som siger ut. Eller at man ikke kan bruke tampong fordi den faktisk sklir ut.

Utfordringer med vannlating (f.eks. at du må dytte litt for å tømme blæren helt) eller lekkasje.

Problemer med avføring eller forstoppelse. Dette er vanlig ved rectocele. Man klarer ikke helt å tømme seg uten at man må hold noen fingre for å støtte enten i området mellom skjede/endetarm eller at du må holde en finger eller to inn i skjeden og dytte bakover for at tarmen skal tømmes.

Ubehag eller smerte under samleie eller at man kjenner veldig lite ved samleie.

Hvorfor får man det?

Det er ofte flere årsaker som spiller inn samtidig:

Svangerskap og fødsel: Selve belastningen av en graviditet og gjennomgangen av en fødsel er den vanligste årsaken til at støttevevet svekkes. Dette kommer både av tyngden av barnet i graviditeten, utvidelse av vev ved fødsel. Hormoner under graviditet som gjør vevet mer tøyelig og at det strekkes.

Alder og overgangsalder: Når østrogennivået synker etter overgangsalderen, mister slimhinner og bindevev noe av sin elastisitet og styrke.

Genetikk: Noen er født med svakere bindevev enn andre.

Kronisk belastning: Tungt løftearbeid, kronisk hoste (f.eks. ved astma) eller vedvarende forstoppelse kan legge et stort press på bekkenbunnen over tid.

Hva kan du gjøre selv?

Hvis du mistenker at du har fremfall, er det første steget å få en undersøkelse hos gynekolog/lege eller jordmor for å få en korrekt diagnose. Det skal dog sies at det ikke er alltid like lett å se fremfall ved undersøkelse hvis det ikke er mye. Dette fordi det kan endres noe under dagen- avhengig av aktivitet og og hvor mye press. Kan endres noe gjennom menssyklusen. Mange kvinner kan kjenne mer på nedpress følelse ved mens evt eggløsning.  Men alltid lurt å få en sjekk.

Bekkenbunnstrening

Dette er den viktigste behandlingen for milde til moderate fremfall. Ved å trene opp muskulaturen rundt, gir du organene bedre støtte. Det krever disiplin og tid – tenk på det som styrketrening for underlivet. Det finnes flere måter å styrke bekkenbunnen på. Du kan gjøre knipeøvelser hvis du vet hvordan du kniper og har kontakt. Synes du dette er vanskelig kan også hypopressiv trening være et godt alternativ. Det viktigste er at du styrker din bekkenbunn og prøver å gjøre det strukturert over minimum 8-12 uker for å få effekt.

Vektkontroll:

Overvekt legger ekstra press på bekkenbunnen.

Unngå forstoppelse:

Sørg for godt fiberinntak og nok væske, slik at du ikke må «presse» når du går på do. Bruk en «dokrakk» når du er på do. Dette gjør at vi blir sittende litt mere i huksittende stilling noe som er veldig gunstig når tarmen skal tømmes og gir mindre belastning på bekkenbunnen.

God kroppsholdning og dype pust:

Prøv å strekk på deg så mye du kan. Etterstreb å være 1 cm høyere enn det du er i passet. Med god holdning fordeler vi kroppsvekten så godt vi kan og minimerer press ned mot bekkenbunnen. Et par dype gode pust hver time vil også kunne ha effekt på å minske spenninger i buken og minske trykk nedover.

Vaginal støtte (Pessar):

Hvis plagene er plagsomme, kan en gynekolog tilpasse et lite silikon-innlegg (pessar) som holder organene på plass. Dette fungerer som en «støttestrømpe» for underlivet.

Når bør du søke hjelp?

Du skal aldri gå og kjenne på en konstant følelse av nedpress eller ubehag i hverdagen. Bestill en time hvis:

Du føler at noe «stikker ut» eller du kjenner en kul i skjedeåpningen.

Du har gjentatte urinveisinfeksjoner.

Plagene hindrer deg i å være i aktivitet eller leve det livet du ønsker. Det er veldig vanlig med at man lekker litt eller går med litt ubehag men selv om det er vanlig betyr det ikke at det er greit!! 

I de fleste tilfeller kan fremfall behandles konservativt (uten kirurgi), men i enkelte tilfeller kan en operasjon være aktuelt for å løfte organene på plass igjen. Før man gjør en operasjon er det viktig med god opptrening av bekkenbunnsmuskulaturen først. Mange klarer da og komme i mål på egen hånd. Eller man må ta en operasjon men det å da ha styrket muskulaturen på egen hånd øker sjansene for at resultatet av operasjonen blir bra!

Er du usikker på om du har fremfall, eller trenger du hjelp til å sjekke om du har kontakt med bekkenbunnsmuskulaturen eller vil lære deg hypopressiv teknikk? Velkommen til oss!