Hypopressiv trening
Som jordmor har jeg lært om bekkenbunnen og knipeøvelser. Mantraet er «knipe, knipe, knipe» og gi kroppen tid. Ved manglende effekt eller behov for mer veiledning, henviser vi til fysioterapi. Men noen ganger møter jeg kvinner som har gjort knipeøvelser, vært hos fysioterapeut og gynekolog, uten å oppleve forventet resultat. Symptomene forsvinner ikke på tross av knipeøvelser og veiledning. Disse kvinnene sier ofte at de ikke opplever å bli møtt av oss helsepersonell og at vi ikke tar dem på alvor.
Er hypopressiv trening et alternativ? Kan denne treningsformen faktisk hjelpe dem?
Fikk tips av en mamma
Det var en ren tilfeldighet at jeg fikk høre om hypopressiv trening. Det har aldri blitt nevnt på jordmorstudiet, i min yrkespraksis eller på jordmorfaglige møter/konferanser. Det var en mamma som fortalte meg om sin opplevelse av å ikke bli tatt på alvor. Hun opplevde bekkenbunnsplager etter fødsel, som var så plagsomme at det gikk utover hennes livskvalitet. Hun opplevde at sykehuset ikke ga den hjelp hun ønsket. Til slutt prøvde hun hypopressiv trening, og dette ble løsningen for henne.
Hypopressiv Trening Norge
Sadie Lawler driver Hypopressiv Trening Norge. Hun tilbyr individuell trening, gruppetrening og treningsveiledning over Skype. Lawler holder også kurs for at flere kan bli instruktører i hypopressiv trening. Jordmor Karin Johansson ved Oslo jordmor og kvinnesenter går i disse dager på instruktørkurs slik at også vi kan gi veiledning i hypopressiv trening.
Underlivsprolaps og bekkenleddsmerte
Sadie ble selv kjent med hypopressiv trening etter at hun opplevde alvorlig underlivsprolaps og bekkenleddsmerter i etterkant av fødsel. Hun forteller at smerten hindret henne i å stå og sitte. Hun hadde en følelse av at noe skulle falle ut av henne (og det gjorde faktisk det). Fysioterapi hjalp ikke, og knipeøvelsene bare økte smerten og ubehaget. Hun ble forespeilet operasjon.
Det er tøft å høre Sadie sin historie, og jeg vet at hun ikke er den eneste som har hatt tilsvarende problem etter fødsel. Jeg må innrømme at jeg tar det litt personlig at vi helsepersonell ikke kunne gi henne en god behandling og at hun opplevde å ikke få hjelp. Det er lett å forstå at situasjonen var forferdelig for henne. Heldigvis ga ikke Sadie opp, hun lette selv etter alternativer og det var da hun oppdaget hypopressiv trening, som også ble redningen hennes.
Når den vanlige behandlingsvei ikke fungerer
Sadie synes det er fortvilende at helsepersonell i Norge er så sneversynte og tenker at det kun er én vei til målet. Hun ønsker at vi også skal snakke om alternativer. Hun har så mange historier fra folk som har hatt fantastiske resultater med denne treningsformen. Hun forteller at hypopressiv trening er en vanlig del av oppfølgingen av barselkvinner i Spania, Frankrike og Italia. Der er også hypopressiv trening en del av fysioterapeutenes utdanning. Sadie kan bekrefte at hypopressiv trening ikke er en ny treningsform, eller en hype, den ble allerede utviklet på 80-tallet, og pusteteknikken som brukes bygger på gammel yoga teknikk.
Litt historie
Hypopressiv trening ble opprinnelig utviklet av Marcel Caufriez som en rehabiliteringsteknikk. Teknikken var et verktøy til bruk for terapeuter, for å hjelpe kvinner etter fødsel. Hensikten med teknikken var å forhindre og / eller komme seg etter bekkenbunnsplager (inkontinens, prolaps). Tamara Rial og Piti Pinsach fra Spania, utviklet teknikken videre. De laget et treningsprogram til forebygging og gjenoppretting av bekkenhelse. Det er den unike kombinasjonen av pustemønsteret og spesifikke stillinger som sørger for å aktivere, styrke og løfte muskulaturen, som gjør hypopressiv trening så effektiv. Begrepet ‘HYPOpressiv’ refererer til en reduksjon av trykk, da treningsformen reduserer det intra-abdominale trykket.
Forebygging
Sadie mener at mange plager som kan komme i forbindelse med fødsel og overgangsalder, kunne vært unngått med forebyggende trening. Hypopressiv trening er ikke bare egnet for kvinner som har født, men også unge kvinner. Sadie forklarer at mange unge i dag trener mye og hardt. Det kan bli en belastning for bekkenbunnsmuskulaturen, om man ikke også trener kjernemuskulatur. På grunn av manglende funksjon mellom kjernemuskulatur og bekkenbunn opplever derfor mange unge jenter urinlekkasje ved hard trening.
Når du hoster, løper, nyser og bærer, øker trykket i abdomen. Da skal kroppen gjøre en automatisk respons for å holde imot trykket, kjerne og bekkenbunn løfter seg opp og trekker seg inn. Ved overtrening, belastning og dårlig holdning, kan denne funksjonen forsvinne (hvis man ikke er bevisst på den automatiske funksjonen). Har funksjonen blitt borte, hjelper det ikke å bare gjøre knipeøvelser sier Lawler.
Hypopressiv trening vs. knipeøvelser
Selv om mange får hjelp av ordinære knipeøvelser, spesielt om man har «mistet kontakten» med bekkenbunnsmuskulaturen, forklare Sadie at det trolig ikke vil hjelpe om man også sliter med trykkfordeling, at bekkenbunn og kjernemuskulatur ikke fungerer sammen. Sadie beskriver hypopressiv trening som en helhetlig treningsform hvor fokuset er å gjenoppta den automatiske funksjonen, reversere trykket, og øke styrke. Hun ser derfor at treningsformen har effekt på inkontinens (lekkasje av urin, avføring, luft), underlivsprolaps/fremfall, ustabilitet og smerte i bekken og rygg, samt delte magemuskler (diastase).
Hvorfor er hypopressiv trening så effektivt
Det er mange faktorer som påvirker om kjernen kan fungere optimalt. Hvis en del av kjernemuskulaturen er overbelastet, overtrent, eller for svak/ for stiv, vil kjernen som en helhet, ikke fungere på en automatisk måte. Kjernens funksjonalitet kommer fra et samspill av dens dypeste muskler (transversus, bekkenbunnen og multifidus), som må jobbe sammen for å motarbeide det de utsettes for daglig.
Med hypopressiv trening blir ikke bare kjernen sterk, men også funksjonell, og man jobber mot å få den automatiske funksjonen tilbake. Sadie forklarer at målet er at man skal kunne løpe, hoppe, le eller nyse uten å ofre bekkenbunnen eller kjernen/ryggen en tanke. Gjennom teknikken lærer kroppen å ha en bedre holdning, gunstigere pustemønster og en sterk automatisk muskulatur.
Det er nødvendig med en kvalifisert trener
Sadie forteller at det som regel skal mye til for at man gjør feil, men teknikken er sammensatt og krever grundig opplæring for at den skal være både effektiv og trygg. Det er derfor viktig å jobbe med en kvalifisert trener. Men målet er at man etter kort tid kan trene videre på egenhånd. Sadie mener man i gjennomsnitt trenger 7 veiledningstimer. I noen tilfeller (ved f.eks. graviditet, navlebrokk, høyt blodtrykk eller Crohn’s sykdom) bør treningen tilpasses, da disse gruppene ikke skal utføre apnéteknikken.
Hypopressiv trening er for alle
Sadie veileder både kvinner og menn. Men de fleste som kommer til henne er kvinner som har født for 6 uker- 50 år siden. Mange får nemlig økte plager etter overgangsalder. Dog er det ikke alltid fødselen som er selve årsaken til problemet. Mange kvinner merker ikke ubalansen i trykk før etter en fødsel. Ofte kan årsaken spores tilbake til årevis med aktiviteter som har økt buktrykket over tid. Legger man til 9 måneder med graviditet og en fødsel som svekker bekkenbunnen (som hittil var det eneste som klarte å holde trykket i sjakk), ender man ofte opp med problemer som inkontinens, prolaps, brokk, og store diastaser. Det er aldri for sent å starte med hypopressiv trening.
