Endometriose er en tilstand som rammer omtrent 1 av 10 kvinner, men som dessverre ofte blir avfeid med et skuldertrekk og beskjeden om å ta litt smertestillende.
Hva er egentlig endometriose?
Kort fortalt er endometriose en tilstand der vev som ligner på livmorslimhinnen (endometriet), begynner å vokse utenfor livmoren. Dette vevet kan sette seg på eggstokkene, egglederne, toppen av skjeden, utsiden av livmoren, på tarmen og blæren. Noen ganger kan det også sitte i bukhulen, på diafragma etc. Noen ganger er dette vevet inne i livmorveggen inne i selve livmormuskeln dette kalles da for adenomyose. Symptomene for disse ulike typene er dog veldig like som regel.
Problemet er at dette vevet oppfører seg akkurat som slimhinnen inne i livmoren: Det påvirkes av hormonsyklusen, vokser seg tykkere i syklus og blør når du har mensen. Men siden dette blodet er «fanget» utenfor livmoren, har det ingen vei å gå. Dette fører til:
Betennelse som gir:
Smerter som kan variere fra irriterende til fullstendig invalidiserende.
Arrvev
Symptomer:
Kraftige menssmerter: Smerter som ofte ikke gir seg med vanlige smertestillende, og som ofte starter noen dager før blødningen.
Smerter ved samleie: En dyp smerte under eller etter sex.
Smerter ved avføring eller vannlating: Spesielt under menstruasjonen.
Bekkensmerter: Smerter som er til stede også utenom mensen.
Ufrivillig barnløshet: For noen er problemer med å bli gravid det første tegnet på at noe er galt.
Fatigue: En overveldende tretthet som ikke kan soves bort (kroppen bruker mye energi på å bekjempe de interne betennelsene).
Hvorfor får man det?
Til tross for at sykdommen er så vanlig, vet vi fortsatt ikke nøyaktig hvorfor den oppstår. En teori er at mensblod med endometrieceller går via egglederene ut på eggstokker og i buken og «lever» videre der, Men det er også andre faktorer såsom genetikk (det er ofte arvelig), immunforsvarets evne til å rydde opp, og miljøfaktorer som påvirker,
Veien til en diagnose
Det tar i gjennomsnitt 7 (!!!) år fra de første symptomene melder seg til en diagnose blir stilt. Dette skyldes ofte at sterke smerter blir normalisert av både pasienten selv og helsevesenet.
Sykehistorie: Legen kartlegger smerter og syklus. Hvis du selv har gjort en kartlegging før du kommer til timen vil det være veldig bra.
Gynekologisk undersøkelse og ultralyd: Endometriose er ikke lett å se på ultralyd men med bedre teknikk og god kunnskap kan man noen ganger se forandringer som kan tyde på det og man kan i hvert fall utelukke at smertene kommer av noe annet.
MR: Kan gi gode bilder av dyp endometriose.
Kikkhullsoperasjon (Laparoskopi): Dette er den eneste måten å stille en 100 % sikker diagnose på. Gynekologen ser da direkte inn i bukhulen og kan ta vevsprøver.
Men ofte blir endometriose satt som en sannsynlig diagnose etter at man snakket med pasienten om plager og hvordan hun har det. Så det er ikke alle pasienter med endometriose som bli operert.
Behandling
Det finnes per i dag ingen kur som fjerner endometriose for godt, men det finnes gode metoder for å håndtere symptomene og bremse utviklingen.
1. Hormonell behandling
Målet er å stoppe eggløsningen og blødningene slik at vevet ikke stimuleres. Østrogen stimulerer veksten av endometriosevev og derfor har mange effekt av p-piller eller østrogenfrie p-piller som gjør slimhinnen i livmoren tynnere og ofte mindre blødninger.
P-piller (ofte tatt sammenhengende uten pause).
Hormonspiral- dette fordi mange da får mye mindre menstruasjoner eller mister mensen og det har ofte god effekt på smertene.
GnRH-analoger (medisiner som setter kroppen i en midlertidig overgangsalder).
2. Smertelindring
Bruk av betennelsesdempende medisiner (NSAIDs som Ibux eller Naproxen) i kombinasjon med paracetamol er vanlig. Ved sterke smerter kreves ofte tettere oppfølging av smerteklinikker. Varmepose på magen, avspenningsteknikker og TENS er også noe som mange har god effekt av.
3. Kirurgi
Ved kirurgi fjerner man endometriosevev og løsner eventuelt arrvev. Det er viktig at dette gjøres av kirurger med spesialkompetanse, da det er viktig å fjerne alt vevet (eksisjon) fremfor å bare brenne overflaten (ablasjon).
4. Livsstil og støtte
Mange opplever bedring ved å se på kosthold studier har vist at et kosthold med rene råvarer med mye grønnsaker, bær, frukt, sunne fettsyrer, fisk og begrenset inntak av rødt kjøtt, kaffe og alkohol kan være gunstig men det trengs mer forskning for å være sikker. Mange opplever også bedring ved å drive med tilpasset fysisk aktivitet eller fysioterapi for å løsne opp i spent bekkenmuskulatur.

Husk: Hvis mensen din hindrer deg i å gå på jobb, skole eller være sosial, er det ikke normalt. Da anbefales det en time til en av våre gynekologer for en sjekk.
Ønsker du en time til en av våre gynekologer kan du bestille time her.







