Herpes genitalis

juli 1, 2020

Herpesvirus er den vanligste årsaken til sår i underlivet og omkring 30% av den voksne befolkningen er smittet. Herpes genitalis er en seksuelt overførbar infeksjon og smitter ved direkte kontakt mellom hud eller slimhinner, og virus. Herpes genitalis kan smitte for eksempel ved vaginalt eller analt samleie og munnsex. Viruset gir en livslang bærertilstand.

Det finnes to typer Herpes Simplex Virus , HSV 1 (som gir munnsår) og HSV 2. Begge typene kan ved smitte gi utbrudd i underlivet, men gjennopplussing (residiv) er sjeldnere etter smitte med HSV 1. Det er en økende forekomst av primær genital herpes med HSV-1. Smitteoverføring skjer ofte ved smitte gjennom oralsex fra en partner med munnsår.

De fleste som smittes med herpes får ingen eller atypiske symptomer. Bare rundt 20% får typiske herpesutbrudd med små blemmer, som raskt sprekker og etterlater sår. I tillegg får man forstørret, ømme lymfeknuter i lysken og ofte påvirket allmenntilstand og feber. Det kan ta 3- 21 dager fra smitte til man får symptomer, men vanligvis får man symptomer innen en uke. Første utbrudd kan vare i 2-3 uker. Får man et nytt utbrudd senere, kan det heldigvis vare kortere og gi mildere symptomer. Residivhyppigheten avtar med årene og kan forsvinne helt. Om man ikke får residiv det første året er det liten sannsynlighet for nytt utbrudd. Menstruasjon, stress, graviditet og andre infeksjoner kan utløse residiv.

Testing

Ved mistanke om herpesutbrudd i underlivet tas det en prøve så snart som mulig etter at symptomene har oppstått. Prøven tas med en q-tips lignende swab som strykes på sårene. Du kan enkelt og raskt på time hos våre kvinnelige gynekologer for testing. Bestill time her

Behandling

Ved førstegangsutbrudd bør behandling starte innen 72 timer dersom den skal ha effekt. Man kan starte senere om det fremdeles kommer nye blemmmer/sår. I tillegg kan man ha behov for smertestillende og lokalbedøvende salve. Hvis det er smertefult å tisse, er det lurt å tisse i dusjen, da vannet fortynner urinen sånn at det gir mindre smerte ved kontakt med sårene.

Har man hatt utbrudd tidligere og får nytt utbrudd er det også viktig å starte behandlingen så raskt som mulig. Noen får symptomer på at et nytt utbrudd er på vei, og kan kjenne kløe, kribling og prikking i det aktuelle hudområdet. Starter en behandlingen tidlig nok, vil man kunne unngå utvikling av herpessår. Har derimot sår og blemmer oppstått, er det vanligvis for sent å starte med medikamenter, og sårene må leges av seg selv. Opplever man hyppige eller langvarige utbrudd kan det være aktuelt med daglig behandling med antivirale midler i 6 mnd (suppresjonsbehandling).

Herpes genitalis – graviditet, fødsel og barseltid

Herpesutbrudd i svangerskapet er ufarlig unntatt ved fødselen. Primær infeksjon i dagene omkring fødselstermin er risikofylt for fosteret da det kan bli smittet under fødsel. Nyfødte som smittes med herpes kan utvikle alvorlig sykdom med hjernebetennelse, blodforgiftning eller utbredte hud og slimhinneforandringer.

Har den gravide en partner med herpes genitalis, kan det tas en blodprøve av den gravide for å sjekke hennes smittestatus. Dette for å forhindre at barnet smittes i forbindelse med fødsel. Hvis blodprøven viser at hun ikke har anstistoff mot herpes, altså ikke har hatt herpesinfeksjon, anbefales det at man bruker kondom eventuelt ikke har sex frem til fødselen.

Ved førstegangsutbrudd etter svangerskapsuke 35, forløses barnet med keisersnitt. Ved residiverende gential herpes gis forebyggende behandling fra 10 dager før forventet fødsel og det planlegges vaginal fødsel.

I barseltiden kan mor med herpesutbrudd amme barnet, men det er viktig med god håndhygiene og unngå direkte kontakt mellom blemmene/sårene og barnet.