Gravid- Andre trimester

andre trimester

I løpet av andre trimester vil magen bli synlig. Svangerskapsplagene har trolig bedret seg og kanskje forsvunnet helt. Formen er god for mange gravide og trimesteret oppleves ofte som et godt trimester med lite plager. I andre trimester vil man begynne å kjenne fosterbevegelser. De fleste kjenner fosterbevegelser omkring uke 18-20. Fosterbevegelsene blir etter hvert tydeligere og man blir kjent med fosterets bevegelsesmønster.

Fosterutviklingen i andre trimester

I andre trimester vokser fosterets organer videre. Urinproduksjonen kommer i gang og øyelokkene, øyenbrynene, øyenvippene, neglene og håret dannes. Det vokser tynne hår på fosterkroppen som beskytter huden. Fosteret rører på seg og kan hikke, men det kjennes ofte ikke i begynnelsen. Sugerefleksen utvikles og fosteret begynner å suge på fingrene sine. Tannanlegg i tannkjøttet dannes og lunger og luftveier utvikles videre for å kunne puste i luft. Fosteret har både våkne perioder og søvnperioder. På ultralyd vil man kunne se fosterets kjønn.

Ultralyd i andre trimester

Omkring uke 18 gjøres en ultralyd ved det sykehuset hvor man skal føde. Skulle man mot formodning miste timen eller ikke være tilgjengelig på det tidspunktet, kan ultralyd også gjøres hos privat ultralydjordmor.

På ultralydundersøkelsen fastsettes en termindato, det undersøkes for antall fostre, morkakens plassering i livmoren, fosterets mage og hodediameter måles og man kan få vite kjønn.  

Det er viktig å være forberedt på at undersøkelsen kan avdekke utviklingsavvik hos fosteret, selv om risikoen er liten. Noen avvik er små og ubetydelige, mens andre kan være alvorlige.

Før du takker ja til undersøkelsen, kan det være lurt å ha tenkt gjennom om du ønsker å vite om eventuelle utviklingsavvik hos fosteret.

Kontroller i andre trimester

Mange opplever at det det får for mange uker mellom samtalen med jordmor i første trimester, til kontrollen i svangerskapsuke 24. Ved behov eller ønske kan det avtales flere samtaler/kontroller i den perioden.

På svangerskapskontrollen i uke 24 vil man undersøke hvordan fosteret og livmoren vokser. Jordmor lytter til fosterets hjertelyd og det noteres på helsekortet om du kjenner liv. Du får også mer informasjon om hva du skal kjenne etter og hva du skal gjøre dersom du kjenner mindre liv. Gravide med blodtypen Rhesus negativ vil få tilbud om en blodprøve for å se hvilken Rhesus fosteret har. Det blir vurdert om du skal ta en glukosebelastning mellom uke 24-28. Jordmor vil også sjekke blodtrykket ditt og urinen.

Hvis du ikke er gift med din partner er det mulig for far/medmor å signere papir om farskap/medmorskap hos jordmor. Dette kan også gjøres ved et NAV kontor, skattekontor, en dommer eller norsk utenriksstasjon.

Fosterbevegelser

 

Når du har begynt å kjenne fosterbevegelser daglig, skal du fortsette med dette. Du vil etter hvert bli kjent med ditt barns bevegelsesmønster. Det er du som kjenner ditt barns bevegelsesmønster best og vet hva som er vanlig for ditt barn. Det har ingen hensikt å sammenligne med andre barn, da de har ulikt bevegelsesmønster. Bevegelse er et tegn på at barnet i magen har det bra. Skulle du oppleve at bevegelsene forandrer seg, blir svakere eller sjeldnere, må du ta kontakt med sykehuset.

Foster Rhesus

Omtrent 15 prosent av norske kvinner har en blodtype som er Rhesus D (RhD)-negativ. Ved graviditet og fødsel er det en fare for at disse kvinnene danner antistoffer mot fosterets blod, dersom fosteret er RhD-positivt. Disse antistoffene kan passere morkaken, og utløse hemolytisk sykdom hos fosteret som kan bli livstruende. Ved påvisning av et RhD-positivt foster, får mor forbyggende behandling (anti-D profylakse) i svangerskapsuke 28. Mor får også anti-D profylakse innen 72 timer etter fødselen, for å forhindre at hun danner antistoffer som kan gi problemer i senere svangerskap.

Svangerskapspenger vs sykemelding

Mange gravide blir sykemeldt i løpet av svangerskapet. Det er ikke alltid at sykemelding er den riktige ytelsen fra NAV, men uten kjennskap til svangerskapspenger vil sykemelding ofte bli brukt. Friske gravide kvinner som ikke kan fortsette å jobbe under svangerskapet fordi det kan medføre risiko for barnet, kan få svangerskapspenger.

Svangerskapspenger kan brukes på samme måte som sykemelding, helt eller gradert. Den store forskjellen er at svangerskapspenger ikke påvirker dine sykepengerettigheter, som er begrenset i antall uker. Bruker man opp store deler av sykepengeperioden i svangerskapet, kan dette ha konsekvenser for tiden etter fødsel, om det da er nødvendig med sykemelding. Jordmor søker svangerskapspenger, om arbeidsgiver ikke har mulighet til tilrettelegging eller omplassering.

Glukosebelastning

Glukosebelastning er en test som avdekker om du har svangerskapsdiabetes. Glukosebelastningen innebærer å drikke ca. 2,5 dl av en løsning bestående av vann og glukose etter faste fra midnatt. Det blir tatt en blodprøve både før og etter testen, som måler blodsukkernivået ditt. Dersom du får påvist svangerskapsdiabetes er det viktigste behandlingstiltaket et sunt kosthold og daglig fysisk aktivitet. Svangerskapsdiabetes forsvinner vanligvis etter fødselen, men kvinner som har hatt svangerskapsdiabetes har en økt risiko for å utvikle diabetes type 2 senere i livet. Kvinner som har hatt svangerskapsdiabetes bør derfor måle HbA1c fire måneder etter fødselen og deretter årlig.

Influensavaksine

Gravide i 2. og 3. trimester har økt risiko for komplikasjoner ved influensa og anbefales derfor influensavaksine av hensyn til egen og barnets helse. Gravide i 1. trimester som har en risiko for alvorlig influensa på grunn av andre sykdommer, skal også tilbys vaksine.

Svangerskapsplager i andre trimester

Kynnere

Kynnere er sammentrekninger i livmormuskulaturen og kommer av at kroppen forbereder seg til fødsel. Kynnere kan i begynnelsen kjennes som svake menstruasjonsmurringer, men de kan også oppleves mer ubehagelig senere i svangerskapet.  Oppleves sammentrekningene som smertefulle, regelmessige eller øker i intensitet, kan det være rier. Flergangsfødende kan kjenne kynnerne tidligere i svangerskapet enn førstegangsfødende. Kynnere er ofte korte og avtar ved hvile eller stillingsendring.

Bekkenløsning

Bekkenløsning skyldes en hormonell forandring som skjer i alle kvinners kropp når de er gravide. Dette er som regel uproblematisk, men noen får så sterke smerter at det hemmer dem i dagliglivet. Bekkenløsning skjer for at barnet skal kunne passere gjennom fødselskanalen. Dersom du får så store plager og smerter fra bekkenet at det hemmer daglige gjøremål, kalles tilstanden symptomgivende bekkenløsning.​​ Dette er ufarlig, men plagsomt. De fleste blir smertefrie noen uker etter fødselen.

​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​Smertene kan oppstå ved for store, brå eller gjentatte bevegelser. Dette skjer fordi leddene i bekkenet har redusert stabilitet under graviditeten og en tid etter fødselen. Bekkensmerter i og etter svangerskapet kan du selv begrense ved å følge kroppens smertegrense. Lytt til bekkenet!

  • Beveg deg innenfor smertegrensen. Får du smerte ved lange gåturer, gå kortere neste gang. Lytt til kroppen.
  • Tilrettelegg på arbeidsplassen
  • Ta pauser i løpet av dagen og husk på stillingsendring. Roter mellom stå, gå, sitte, ligge. Kjenn etter hva som er godt for din kropp. Unngå brå bevegelser og vridninger.
  • Sov med pute mellom bena.
  • Husk gode sko!
Halsbrann

Halsbrann er en ubehagelig, brennende følelse som vanligvis starter i brystet og beveger seg opp mot halsen. Halsbrann kan gi sur smak i munnen, og noen får dårlig ånde eller tørrhoste. Halsbrann kommer av at magesyre kommer opp i spiserøret. Det kan hjelpe med melk og regelmessige måltider, samt reduksjon av kaffe og sterk mat. Det finnes også reseptfrie tyggetabletter og miksturer som lindrer symptomene. Disse kan kjøpes på apotek. Det er viktig å presisere at man skal ha et preparat som er egnet for gravide. Vil du lese mer om halsbrann, se her.

Tips fra jordmor

  • Finn ut om din arbeidsplass har en bedriftshelsetjeneste som tilbyr trepartsamtaler/tilretteleggingssamtaler med jordmor og leder. Dette er et fantastisk tilbud som alle gravide bør benytte seg av hvis de har mulighet. Jordmor vil være en nøytral part i samtalene med den gravide og leder. Sammen finne man gode løsninger for hvordan den gravide på en trygg måte kan få fortsette i arbeid. Hvis tilrettelegging ikke er mulig kan jordmor skrive svangerskapspenger.
  • Bruker du bil, kan det være aktuelt med et gravidbelte, da det er viktig at hoftedelen av bilbeltet ligger under magen og er strammet.
  • BB hugme puten gjør underverker for nattesøvnen. Den er mange gravides nye bestevenn.
  • I løpet av andre trimester er det lurt å planlegge når man ønsker å delta på fødselsforberedende og barsel- og ammekurs.  Vi anbefaler at du går på kurs mellom svangerskapsuke 28 – 34 og at partner er med. Man kan selvfølgelig gå på kurs nærmere termin, men da er det en økt risiko for at man går glipp av kurset eller ikke får nok tid til å prosessere det man har lært. Man kan delta på kurs i små grupper, på sykehus eller online. Det er også mulig å få ha et privatkurs med jordmor. Her er en oversikt over kurstilbud.
  • 10-15 % av kvinner som har født opplever fødselsdepresjon. For å forebygge fødselsdepresjon og oppleve trygghet i svangerskap og tiden etter fødsel er det utviklet et gratis nettprogram som heter Mamma Mia. Mamma Mia er basert på forskning og klinisk erfaring innen spedbarns helse og psykisk helse, og tilbyr kvalitetssikret informasjon som er faglig forankret. En gang i uken fra uke 21-24 får man en epost med tilgang til aktuell informasjon.
  • Mange gravide trenger jerntilskudd fra graviditetsuke 18, her kan du lese mer om jernmangel

Nyttige nettsider:

Mamma Mia

Kjenn liv

Hvordan amme ditt barn

Facebook
Twitter
Pinterest

Relaterte innlegg:

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *